Mandat for utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning
(Malthe-Sørenssen-utvalget)
Bakgrunn
Kunstig intelligens (KI) har lenge vært under utvikling, og de senere år har det kommet stadig nye KI-anvendelser av stor samfunnsmessig betydning. Utviklingen vil fortsette å endre samfunns- og arbeidsliv på grunnleggende måter i årene som kommer.
På et overordnet plan innebærer KI både utfordringer og muligheter for høyere utdanning. Generativ KI drevet på store språkmodeller har allerede hatt implikasjoner for akademisk arbeid. Samtaleroboter som ChatGPT kan produsere avanserte oppgavesvar som ikke enkelt kan skilles fra studenters egenproduserte svar. Dette utfordrer hvilke eksamens- og vurderingsformer man gjør bruk av i høyere utdanning. Utviklingen av KI kan også ha betydning for hvilke læringsmål man setter i og for utdanningene, og for hvordan høyere utdanning tilpasser seg endrede samfunns- og arbeidslivsbehov. Videre kan KI gi nye muligheter i undervisningen, med metoder og verktøy som gir mulighet for å oppnå gjeldende læringsmål i større grad. Teknologiene kan også gi muligheter for mer effektiv ressursbruk. Et notat fra NIFU viser at lanseringen av ChatGPT vakte uro blant utdanningsinstitusjonene om hvilke implikasjoner teknologien har for eksamen, men at det har vært en holdningsendring siden da. Det er likevel betydelig uvisshet om hvor store implikasjoner generativ KI har og vil ha for læring og vurdering. Det pågår arbeid lokalt ved utdanningsinstitusjoner og i fagmiljøer med å finne ut hvordan man skal håndtere og utnytte teknologien, med lokale tilpasninger til gjennomføring av undervisning, eksamen og vurdering. En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet har arbeidet med felles retningslinjer for fuskesaker, herunder fusk ved bruk av KI. Likevel er det en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål ved konsekvensene av KI i høyere utdanning som ikke er avklart.
Formål
Formålet med å nedsette et ekspertutvalg om KI i høyere utdanning er å få en analyse av hvilke muligheter og utfordringer KI-teknologier innebærer for norsk høyere utdanning, og at regjeringen, utdanningsinstitusjonene og fagmiljøene på det grunnlag kan få kunnskapsbaserte råd om hvordan teknologiene best håndteres i høyere utdanning. Utvalgsarbeidet skal bidra til at KI kommer studentene, institusjonene og samfunnet til gagn og ikke skade.
Utvalgets arbeid skal baseres på de overordnede målene for norsk høyere utdanning, slik disse er fastsatt i universitets- og høyskoleloven og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det gjøres særlig oppmerksom på at den akademiske friheten skal ivaretas. Dette innebærer at rådene som rettes til utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer skal ha til hensikt å støtte dem i utøvelsen av deres selvstendige ansvar. Det skal også legges til grunn at bruken av KI skal bygge opp under studentenes mulighet til å tilegne seg og bruke norsk fagspråk.
Oppgaver
Utvalget skal:
- gi en overordnet analyse av hvordan KI påvirker høyere utdanning
- gi en analyse av hvilke muligheter og utfordringer KI innebærer for høyere utdanning, herunder utforming av studietilbud, undervisning og læringsaktiviteter, eksamen, vurdering, kvalitetsarbeid, studentenes arbeidsvaner og tilegnelse av norsk fagspråk.
- gi råd om hvordan institusjonene og fagmiljøene best kan forholde seg til KI, for å bidra til at fastsatte målsettinger for høyere utdanning blir oppnådd med effektiv bruk av ressurser
- gi råd om hvordan institusjonene og fagmiljøene kan veilede studenter i god KI-bruk
- gi råd til statlige myndigheter om hvordan de bør utnytte mulighetene og løse utfordringer med KI i høyere utdanning og hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes. Råd om endring av regelverk eller statlig styring skal begrunnes med referanse til relevante forarbeider og grunnlagsdokumenter.
Der hvor utvalget identifiserer uvisshet om hvordan bruk av KI kan virke inn på høyere utdanning, skal utvalget legge til grunn et føre-var-prinsipp på områder som innebærer høy eller uakseptabel risiko. For øvrig skal utvalget orientere seg om relevante styringsdokumenter om bruk av KI i norsk offentlig virksomhet, herunder regjeringens digitaliseringsstrategi. Eventuelle råd om at KI skal håndteres på annen måte i høyere utdanning enn på andre samfunnsområder skal begrunnes særskilt.
Utvalgets anbefalinger skal basere seg på det som finnes av relevante KI-teknologier mens utredningsarbeidet pågår, men utvalget skal også drøfte hvilke antakelser det er rimelig å legge til grunn om hvilken retning teknologiutviklingen tar, og vurdere konsekvensene en slik utvikling vil ha for høyere utdanning. Teknologiutviklingen på området går fort, og utvalget må ta stilling til hva det er hensiktsmessig å gi råd om i lys av utviklingstempoet og de utviklingene som skjer underveis i arbeidet.
KI kan tenkes å påvirke arbeidslivet på mange måter, for eksempel gjennom endringer i profesjonenes arbeidsmåter. Utvalget skal drøfte hvilke muligheter og konsekvenser slike endringer i arbeidslivet kan få for høyere utdanning, og hvordan utdanningsløpene bedre kan reflektere dette. Utvalget skal ikke vurdere hvordan utdanningstilbudene bør dimensjoneres.
Der hvor det er hensiktsmessig bør utvalget differensiere hvilke råd som gis for ulike kategorier av høyere utdanninger, for eksempel inndelt etter fagfelt, tradisjon eller om utdanningen kvalifiserer for utøvelse av et spesifikt yrke.
Utvalget skal ikke prioritere å drøfte rent administrativ bruk av KI som ikke har direkte betydning for den faglige virksomheten.
Tidsplan
Utvalgets hovedrapport skal leveres innen 1. oktober 2026.
Arbeidsform
Utvalgsleder har ansvar for å organisere arbeidet i samråd med sekretariat og utvalg. Det bør legges til rette for en åpen prosess der berørte interessenter, utdanningssakkyndige og teknologisakkyndige informerer utredningen. Utvalget skal ha minst fire åpne innspillsmøter ulike steder i landet for å sikre at fagpersoner, studenter, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivsorganisasjoner får anledning til å gi innspill til utredningen. Utvalget oppfordres til å ta aktiv del i det offentlige ordskiftet med sine vurderinger, refleksjoner og spørsmål.
Utvalget bør skaffe seg en oversikt over relevant arbeid i sammenliknbare land, i EU og OECD, ved norske institusjoner og ved foregangsinstitusjoner i utlandet. Utvalget skal på et overordnet nivå orientere seg om hvordan KI håndteres i videregående opplæring.
Hvis det under arbeidet dukker opp nye utfordringer med bruk av KI i høyere utdanning som det haster å få faglige råd om, skal utvalget i samråd med Kunnskapsdepartementet vurdere om og eventuelt hvordan utvalget kan bidra, for eksempel gjennom en egen delleveranse.
Utredningen er underlagt kravene i utredningsinstruksen.
Hovedrapporten fra utvalget skal publiseres som en NOU. Den skal være skrevet i et klart språk slik at den kan leses av et bredt publikum.
Utvalget kan ta opp spørsmål om tolkning og avgrensning av mandatet med Kunnskapsdepartementet.
Sekretariat og budsjett
Kunnskapsdepartementet vil stille et sekretariat og et budsjett til disposisjon for utvalget.