Det vises til tidligere dialog angående utfordringer knyttet til godkjenning av ekstern utdanning. Her kommer et innspill til utvalgets arbeid fra oss på Handelshøyskolen BI.
• Rettslig utgangspunkt og den teknologiske utfordringen
Etter universitets- og høyskoleloven § 9-1 er institusjoner pålagt å godkjenne utdanning fra andre norske institusjoner dersom læringsutbyttet tilsvarer det aktuelle studiet. Bestemmelsen hviler på en forutsetning om at «læringsutbytte» er en stabil og målbar størrelse på tvers av institusjoner.
Vi opplever imidlertid at fremveksten av avansert generativ kunstig intelligens (KI) har skapt et gap mellom det formelt definerte læringsutbyttet og studentenes faktiske kompetanse. Når vurderingsformene varierer betydelig mellom institusjoner, særlig mellom hjemmeeksamen uten tilsyn og kontrollerte skoleeksamener, ser vi at det lovpålagte kravet om godkjenning utfordrer den faglige integriteten i utdanningen.
• Observasjoner fra fagmiljøene
Vi ser i økende grad at studenter som oppnår svake resultater eller ikke består emner med streng kontroll, oppnår svært høye karakterer i tilsvarende emner ved institusjoner som benytter hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig.
Dette er særlig fremtredende i metodetunge fag og profesjonsstudier:
– Kvantitative fag: I emner som Matematikk for økonomer og Statistikk for økonomer er det i dag kritisk forskjell på å løse oppgaver under tilsyn kontra en situasjon hvor KI-verktøy kan generere komplette løsningsforslag.
– Rettsvitenskap: For juridiske emner på bachelornivå ser vi at utstrakt bruk av hjemmeeksamener gjør det vanskelig å verifisere om studenten har tilegnet seg de analytiske ferdighetene som kreves for videre studieløp.
• Konsekvenser for rettferdighet og studiekvalitet
Dagens praksis medfører flere uheldige konsekvenser for sektoren:
– Svekkelse av opptakskvalitet: Studenter kan strategisk velge institusjoner med mindre kontrollerte eksamensformer for å heve sitt karaktergjennomsnitt. Dette skaper en urettferdig fordel i konkurransen om begrensede plasser på masterstudier, for eksempel innen rettsvitenskap.
– Kvalitetssikring: Når institusjoner tvinges til å godkjenne emner basert utelukkende på læringsutbyttebeskrivelser, mister vi muligheten til å garantere at studenten faktisk innehar den nødvendige kompetansen for videre avanserte studier.
• Forslag til tiltak
Handelshøyskolen BI mener det er nødvendig at utvalget vurderer om UH-loven § 9-1 bør presiseres eller endres slik at:
1. Vurderingsform gis vekt: Institusjoner bør gis hjemmel til å vurdere om vurderingsformen er egnet til å bekrefte at læringsutbyttet er oppnådd på en selvstendig måte, særlig i lys av tilgangen på KI-verktøy.
2. Nasjonale standarder: Det bør utredes nasjonale retningslinjer for hvilke vurderingsformer som anses som forsvarlige i emner som danner grunnlag for opptak til profesjonsstudier og mastergrader.
Takk for at vi får muligheten til å formidle denne utfordringen. Vi står gjerne til disposisjon for ytterligere utdyping av disse problemstillingene.
Med vennlig hilsen
Bendik Meling Samuelsen, PhD
Professor of Marketing
Provost of Education
BI Norwegian Business School
og
Anita Tøien
Juridisk seniorrådgiver
Vedlegg: .