Nicoline Frølich

Innspill til utvalget fra LINK – Senter for læring og utdanning ved Universitetet i Oslo
• Hva er den største utfordringen med KI i høyere utdanning? KI kan utfordre grunnleggende prinsipper for selvstendig læring og akademisk integritet, svært viktig at høyere utdanning forholder seg til mulighetene som ligger i KI, tester og lærer og utforsker for å integrere KI på en hensiktsmessig måte i utdanningene. Kritisk sans, selvstendighet og akademiske normer blir viktig å lære bort. I en situasjon med mer digital kontakt, hvordan kan utdanningene bidra med å fremme fellesskapsfølelse, sosio-emosjonell læring og tilfredshet? Hvordan kan utdanningene ruste studentene med motstandskraft og fleksibilitet til å takle endringene og usikkerheten?
• Hvordan ser teknologien og høyere utdanning ut ti år fram i tid? Kan forvente at KI er integrert i alle deler at høyere utdanning (som personlige læringsassistenter for studentene, i form av adaptive læringssystemer, mer bruk av hybrid undervisning, redusert administrativ byrde (studieplanlegging, timeplanlegging, vurderingslogistikk). Kan føre til bedre tilpasning for ulike grupper studenter og mer læring for flere.
• Hvordan kan utdanningene forberede studentene på et samfunn og arbeidsliv der KI får økt betydning? Hva blir viktigere, og hva blir mindre viktig å lære? Generiske kompetanser som selvstendig tenkning og kritisk sans blir mer viktig enn tidligere. Viktig at studenter for erfaringer med bruk av KI i utdanningsløpene for å kunne bidra til videre utvikling i arbeidslivet.
• Hvordan skal man gjennomføre eksamen og vurdering? Muntlige, praktisk, casebaserte og prosessbaserte oppgaver blir mer viktig. Hjemmeoppgaver blir mer utfordrende.
• Hvilke tilpasninger av vurderingsformer kan gjøres i lys av KIutviklingen? Bruk av mest mulig varierte vurderingsformer kan være en god måte å møte KIutfordringen i vurdering på.
• Hva slags ferdigheter trenger studentene i bruk av KI, og bør utdanningsinstitusjonene gi spesifikk opplæring og veiledning? Ja, utdanningsinstitusjonene bør gi spesifikk og fagnær opplæring av i ulike KI verktøy. Studentene bør kjenne til flere KI verktøy, kjenne deres begrensinger og muligheter og vite hvilke som passer til hvilke oppgaver.
• Hvilke muligheter og utfordringer gir KI i undervisning og læringsaktiviter? KI kan gi mulighet for med adaptiv og personlig tilpasset opplæring og for interaksjon mellom underviser, student og KI på nye og interessante måter.
• Hva har KI å si for masteroppgaven og andre langsvarsoppgaver? Masteroppgaver må utformes/rammes inn på en måte som tar hensyn til relevante KI verktøy, studentene bør åpent diskutere fordeler og ulemper ved ulike verktøy som en integrert del av besvarelsen.
• Hva skal til for at faglige ansatte har kompetanse til å håndtere KI på en utdanningsfaglig god måte? Det trengs god og kontinuerlig kompetanseheving, kjennskap til ulike verktøy og hvordan de kan brukes i aktuelle fag. Faglige ansatte bør teste ut og utforske mulighetene, også i samarbeid med studenter.
• Hvilke behov er det for nasjonale tiltak og løsninger kontra lokale når det gjelder KI i høyere utdanning? Det bør utformes gode nasjonale retningslinjer for avvikling av eksamen og testing i høyere utdanning. Disse må så tilpasses de ulike fagene.
• Hvilke særtrekk ved utdanningene – fagområder og enkeltutdanninger – fordrer at KI blir håndtert annerledes enn i høyere utdanning generelt? Spørsmålet bør vurderes av alle fag med tanke på om det er særlige forhold i noen fag som krever egne tilpasninger.