INNSPILL
Viser til innspillsmøtet for profesjonsutdanningene 22. september kl. 12-15 på UiA og tilhørende invitasjon til å komme med innspill. På møtet kom mange gode muntlige innspill og forhåpentligvis får utvalget også mange gode skriftlige innspill på alle spørsmålene som blir stilt. Vi velger å ta utgangspunkt i bare noen av problemstillingene som ble etterspurt.
“Hvilke behov er det for nasjonale tiltak og løsninger kontra lokale når det gjelder KI i høyere utdanning?»
Mange av utfordringene og mulighetene i.f.m. KI er det nok universitetene selv som er best rustet til å håndtere. Derfor er det viktig å identifisere og adressere kun der hvor vi risikerer at universitetene hver for seg ikke nødvendigvis vil lykkes, men hvor nasjonale tiltak er nødvendige.
«Hvordan kan utdanningene forberede studentene på et samfunn og arbeidsliv der KI får økt betydning? Hva blir viktigere, og hva blir mindre viktig å lære?”
Dette bringer oss til utvalgslederen, professor Anders Malthe-Sørenssen, sin innledning hvor han poengterte noe i retning av at KI fordrer kritisk tenkning, men kritisk tenkning forutsetter dybdekunnskap. Dette er et viktig poeng. Hvordan klarer vi å sikre at KI ikke undergraver kvaliteten på læringen i universitetene. Man trenger ikke 5 år på universitetet for å lære og skrive prompts til språkmodeller. For å kunne lære å lære trenger studentene både dybdeforståelse og læringsprosesser som utvikler kognitive evner. Dette er en forutsetning for å bidra til å utvikle ny teknologi og for å flytte forskningsfronten. Så, hvordan sikrer man at evnen til kritisk tenkning beholdes og at studentene faktisk lærer faget og ikke bare blir gode på å bruke KI? Erfaring viser at studenter i stor grad fokuserer på det som skal til for å lykkes til eksamen. Mao. du får det du måler. Hvis eksamen lar seg løse ved hjelp av KI så vil nok dessverre mye av fokus ligge på hvordan en skal bruke språkmodellene fremfor dybdelæring.
KI medfører at vi i større grad bør undervise studentene i å studere «riktig» – og ikke bare kreve at de ikke studerer «feil» ved bruk av KI. Vi bør i dag legge større vekt på å forklare studentene betydningen av å utvikle kognitive ferdigheter og kompetanse, og at dette skjer gjennom egne læringsprosesser. Kognitiv psykologi bør sterkere inn som basis i hvordan vi underviser for å underbygge dette faglig. Studentene må tydeligere forstå de to separate læringsmålene: å lære god bruk av KI, og samtidig lære seg å lære, og utvikle seg kognitivt, dybdelæring, osv.
Dette bringer oss til de neste to problemstillingene som vi ser på under ett:
«Hvordan skal man gjennomføre eksamen og vurdering?” og “Hvilke tilpasninger av vurderingsformer kan gjøres i lys av KI-utviklingen?»
ChatGPT fikk en øyeblikkelig og enorm innvirkning på undervisning og vurdering i sektoren. Det gjøres jevnlig store fremskritt innenfor denne teknologien. Da er det all grunn til å være meget forsiktig med å tro at en kan lage gode detaljerte regler eller anbefalinger som skal ha en viss varighet. Mao. det vil være et stort behov for å kunne gjøre kontinuerlige tilpasninger både i.f.t. undervisningsformer og ikke minst vurderingsformer. Nasjonale føringer bør derfor beskrive hva en ønsker å oppnå fremfor å beskrive hvordan det skal løses. Eksamen og vurdering er spesielt utfordrende. Bruken av alternativer til muntlig og skriftlig eksamen uten hjelpemidler har vært en viktig og riktig utvikling i sektoren. Å gå tilbake til muntlig og skriftlig eksamen uten hjelpemidler er gode løsninger i noen fag, men for mange fag vil det være et stort tap å ikke kunne bruke f.eks. mappe-eksamener o.l. Eksamen må tilpasses læringsmetodene og læringsmålene (Biggs, Constructive alignment). Men, KI utfordrer bruken av mange av vurderingsformene fordi det bla. åpner for fusk, eller at det blir vanskelig å måle andre ferdigheter enn bruk av KI. Dette er en stor utfordring som krever at universitetene jobber kontinuerlig med å videreutvikle vurderingsformene. Å innskrenke utvalget av vurderingsformer vil være feil svar på de utfordringene som KI gir. En må heller legge tilrette for at universitetene kan svare på utfordringene fra KI med å være kreative i utviklingen av nye vurderingsformer.
Studiesteder og studieprogram kjemper om studentenes gunst. Med synkende studentkull vil vi se at studieprogram vil ønske å tilpasse sin profiler for å tiltrekke seg flere studenter i et krympende marked. En kan da med god grunn frykte at noen studieprogram vil bli oppfattet som lettere å få gode karakterer i fordi det er lagt tilrette for bruk av KI. Mengden dybdelæring vil bli utfordret av et ønske om mange studenter som genererer mange studiepoeng. Spesielt for nettbaserte studier kan dette bli en utfordring fordi de kanskje har mindre forutsetninger for å bruke vurderingsmetoder som krever fysisk tilstedeværelse på campus.
Konklusjon / anbefaling:
Mange av utfordringene med KI klarer universitetene å løse fint på egen hånd forutsatt at det ikke legges unødige føringer. Når det gjelder problemstillingene rundt bruk av KI på eksamen og krav til dybdelæring så vil konkurransen om studentene mellom studieprogram kunne bidra til at KI fortrenger nødvendig dybdekunnskap. Det er vanskelig å se for seg at universitetene kan løse det dilemmaet hver for seg. Her bør det etableres noen nasjonale føringer/retningslinjer/tilsyn/utvalg som støtter utviklingen av nye vurderingsmetoder og samtidig sørger for at KI ikke fortrenger dybdekunnskap. Hvordan dette kan gjøres krever nok en grundig utredning, spesielt med tanke på at en slik ordning skal fungere over tid.
Med vennlig hilsen
Dosent Ottar L. Osen, professor Robin T. Bye og universitetslektor Anders Ulstein, alle ansatt ved Institutt for IKT og realfag, NTNU i Ålesund, men innspillet er på vegne av oss selv som faglærere.
Vedlegg: .