Til: Utvalget for kunstig intelligens i høyere utdanning (Malthe-Sørenssen-utvalget) Fra: Professor Simone Grassini, PhD Dato: 29. juni 2025 Sak: Innspill til utvalgets arbeid: Et paradigmeskifte for ferdigheter i KI-alderen
1. Bakgrunn
Dette innspillet er utarbeidet i etterkant av debatten som oppstod under utvalgets besøk hos Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Bergen forrige uke.
Dette innspillet fremmes i anerkjennelse av utvalgets kritiske arbeid med å stake ut en kurs for norsk høyere utdanning i en tid preget av akselererende teknologisk utvikling. Formålet er å foreslå et fundamentalt perspektivskifte: I stedet for å kontinuerlig tilpasse oss teknologiens nåværende kapasitet, bør vi proaktivt definere hvilke menneskelige kjernekompetanser vi som samfunn skal beskytte og dyrke, uavhengig av hva kunstig intelligens (KI) kan gjøre.
2. Utfordringen med en reaktiv tilnærming Dagens debatt om KI og utdanning er i stor grad reaktiv.
Vi fokuserer på hvordan vi kan justere læringsmål og vurderingsformer for å håndtere dagens KI-verktøy, for eksempel for å forhindre fusk. Denne tilnærmingen er kortsiktig og uholdbar. KI-utviklingen er eksponentiell, og morgendagens teknologi vil enkelt omgå dagens mottiltak. En strategi som kun søker å fylle de «hullene» KI ennå ikke mestrer, reduserer menneskelig potensial og gjør utdanningssystemet til en evig etterfølger av teknologien. Dette er et kappløp vi er dømt til å tape.
3. Fra «hva KI ikke kan» til «hva mennesker bør»
Utdanningsinstitusjonene bør anlegge en mer fundamental og fremtidsrettet tilnærming. Diskusjonen må flyttes fra det teknologiske til det verdimessige. Vi må stille spørsmålet: «Hvilke ferdigheter og kapasiteter bør vi, som samfunn, velge å beskytte, dyrke og verdsette, uavhengig av hva KI kan gjøre?»
Svaret på dette spørsmålet bør danne den nye kjernen i høyere utdanning. Det handler ikke om å ignorere teknologien, men om å la et bevisst verdivalg styre hvordan vi integrerer den.
4. Anbefalinger til utvalget
A. Læringsmål: Læringsmålene må i større grad reflektere kompetanser der den menneskelige faktoren har en uerstattelig egenverdi. Dette inkluderer:
Etisk og moralsk dømmekraft: Evnen til å fatte komplekse, kontekstbaserte verdivalg under ansvar.
Kritisk og systemisk tenkning: Evnen til å dekonstruere informasjon, identifisere skjulte antagelser (også i KI-generert innhold) og forstå komplekse sammenhenger.
Kreativitet og nyskaping: Evnen til original idéskaping, utforskning og det å stille nye, grunnleggende spørsmål.
Sosial og emosjonell intelligens: Evnen til empati, tillitsbygging, samarbeid og lederskap.
B. Læringsaktiviteter: Undervisningen må i mindre grad fokusere på ren kunnskapsoverføring og i større grad på aktiv kompetansebygging gjennom:
Case- og problembasert læring: Der studenter arbeider med komplekse, reelle problemstillinger.
Sokratiske seminarer og debatter: For å trene kritisk tenkning og etisk argumentasjon.
C. Vurderingsformer og eksamen: Vurderingsformene må i mindre grad teste reproduserbar kunnskap og i større grad vurdere prosess og anvendt kompetanse. Dette vil også redusere problemet med KI-assistert fusk.
Gå fra: Hjemmeeksamen og tradisjonell skoleeksamen som tester hukommelse.
Gå mot: Mappevurdering, muntlig eksamen og forsvar, praktiske demonstrasjoner, og prosessorientert vurdering av prosjektoppgaver hvor veiledning og refleksjon underveis er en del av bedømmelsen.
5. Konklusjon Utfordringen for høyere utdanning er ikke å vinne et kappløp mot maskinene, men å styrke de menneskelige egenskapene som gir teknologien retning og mening. Jeg anmoder utvalget om å legge et slikt proaktivt verdigrunnlag til grunn for sine anbefalinger, og slik ruste studentene ikke bare for morgendagens arbeidsmarked, men for en fremtid som fullverdige mennesker og samfunnsborgere.
Med vennlig hilsen,
Prof. Simone Grassini, PhD
Universitetet i Bergen, Institutt for psykososial vitenskap