1. KI i høyere utdanning kan ikke planlegges uavhemgig av KI i lavere utdanning, helt fra grunnskolen utover. Det må settes opp en progresjonsmodelll fra 1. trinn (kanskje 3. trinn) utover.
2. Ki er viktig, men teknologi har en tendens til å endre seg rask. Enhver KI utdanning må ha i seg muligheten til å tilpasse seg til disse raske endringer.
3. Dessuten vil nye teknologier dukke opp. Det nye utdanningssystemet må kunne tilpasse seg slike «disruptive» endringer og ikke bare kontinuerlige utviklinger for å unngå at vi må plutselig begynne å slite med det nye. Det er en vanskelig oppgave, men finnes muligheter: en kan faktisk lage et pensum genererende system (gjerne ved bruk av AI og AI agenter) som gjør det vi gjør nå og hjelper oss tilpasse nasjonale programmer og læreplaner og det som må til, gjerne i samarbeid med andre Europeiske land. Et slik system er utviklet av en gruppe som jeg også er med i. Systemet tar mål, kejnte pedagosgiske systemer, læreplaner fra alle Europeiske land, setter opp samarbeidskanaler med de landene (hvis ønsket), tilbyr automatiske sammenligninger, simuleringer av nye planer og monitorering av «suksess» etter målene, med forbedringsforslag deretter.
I AI-alderen der vi forsøker å etablere AI-utdanning, er det anbefalt å bruke slike «intelligente» systemer istedenfor å gjøre ting «som vanlig». Det anbefales. Ta gjerne kontakt.
4. AI utdanning er egentlig 2 relaterte men forskjellige typer utdanning: Å lage AI kurs (som jeg skal fortsette å kalle for AI utdanning), og AI i Utdanning, som er mer å integrere AI i eksisterende fag og utdanningssystemer. Begge disse bør adresseres.